februar 2009
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23
24
25 26 27 28  
             

Kristin bør skamme seg for Husbanken

24.feb.2009 @ 14:05
Vår alles finansminister Kristin Halvorsen er virkelig utstyrt med frekkhetens nådegaver. I hele høst sto hun på barrikadene og forlangte at Norges Bank skulle sette ned styringsrenten kraftig og raskt. Så måtte bankene følge etter i høyest mulig tempo? Det var vi helt enige i! Men å gjøre noe med Statens egen boligbank har hun ikke snakket noe om, eller gjort noe med, til tross for at Huseiernes Landsforbund har bedt henne om dette både i brev og gjennom TV-2 nyhetene.

Kristin har heller ikke fortalt oss noen gang at styringsrenten til Norges Bank ble hevet 16 ganger med 0,25 prosentpoeng under hennes regjeringstid. Hun forteller oss selvfølgelig bare når rentene går ned. Men, Husbankrenten, som regjeringen kan endre med ett pennestrøk, gjør hun ingen ting med!

Husbanken er Statens egen boligbank og de fleste låntakerne er ungdom og andre svakstilte grupper. Selv om lånerentene i spare- og forretningsbankene har vært på vei ned siden i fjor høst, har renten i Husbanken fortsatt å stige. Boligrenten er nå nærmere to prosent høyere i Husbanken enn i de private bankene. Dette er usosialt og ubegripelig! Da Husbanken også sorterer under Kommunaldepartementet får Kristin gjerne ta skylddeling med statsråd Magnhild Meltveit Kleppa.

Kristin bør i alle fall skamme seg. Hun snakker med store bokstaver om hva andre skal gjøre, men uten å gjøre noe selv for de svakeste låntakerne i landet.

Peter Batta

Får vi amerikanske tilstander i boligmarkedet?

21.aug.2007 @ 16:23
Børsene over hele verden har rast i flere uker. Oslo børs hadde på sitt verste et fall på 16 prosent fra slutten av juli til midten av august. Fortsatt preges verdensøkonomien av omfattende usikkerhet. Årsaken til det hele er kollaps i boligmarkedet som smittet over på kredittmarkedet i USA. Bankene hadde rett og slett lånt ut for mye penger til boligprosjekter med for dårlig sikkerhet. Mange nyetablerte og marginale lånekunder maktet ikke å innfri renter og avdrag - og boligdrømmen raste sammen som et korthus. Mange amerikanske og internasjonale banker tapte  milliarder - og boliger måtte selges på tvangsauksjon til spottpris.

Kan noe lignende skje i Norge?
De lærde strides! En kjent eiendomsmegler antydet nylig at boligprisene i Norge kan falle med inntil 40 prosent. Andre mener at prisene vil fortsette å stige med både 10 og 20 prosent de kommende år. Selv dominerte jeg førstesiden i Dagsavisen den 3. januar i år med et alvorstynget ansiktsuttrykk - og med påstand om at boligmarkedet i Norge vil få et prisfall på 20 prosent i løpet av få år. Jeg er nokså overbevist om det fortsatt, selv om boligprisene i første halvår har fortsatt å øke med rekordfart.

Hvorfor skal prisene falle?
Hovedårsaken er at vi snart vil nå grensen for hvor langt folk med vanlige inntekter kan være med i pris- og rentegalloppen. Jeg er enig i at det er tilbud og etterspørsel og markedet som bestemmer, og når det bygges for lite i de områdene der mange ønsker å bo, blir prisene presset til himmels. Etablerte, formuende og husstander med to personer i gode stillinger kan være med ennå en stund. Men nyutdannede, enslige, skilte, ungdommer, innvandrere og andre med svak og middels økonomi må også ha et sted å bo. De prøver å henge med på karusellen, og mange av dem har greid det i de siste tre, fire år, selv med kraftig prisvekst på boliger. Bankene har med rund hånd tilbudt lån med historisk lav rente, og regnestykkene har gått opp.

Men nå har vi altså hatt 10-12 sammenhengende renteøkninger. Og flere skal det bli, blant annet for å kjøle ned boligmarkedet. Gleden over "lettkjøpte" lån kan fort bli borte.

Og kanskje enda viktigere: For ikke så mange år siden kom et nytt "produkt" fra bankene: Avdragsfrie lån, du betaler bare renter i de første årene. Svært mange sitter i boliger de aldri har betalt fem øre i avdrag på; banken eier nesten alt. Disse "boligeierne" kjøpte seg inn på et håp om at når avdragskravene en dag kommer, vil de greie både dem og rentene. Nå nærmer virkelighetssjekken seg: Hva tåler denne gruppen av lånekunder?

De siste velter lasset
Det er alltid de siste som kommer inn på det dyre boligmarkedet, de med middels og svak økonomi, som velter lasset. Det kan vise seg å være en stor gruppe, for med avdragsfrihet i fem til ti år får markedet en kunstig forsinkelse i nedgangstider. Men når Dagbladet og VG skriver "PRISRAS på boligmarkedet" på førstesiden, da er noe i gang. Jeg gruer meg allerede.

Med vennlig hilsen

Peter Batta
Huseiernes Landsforbund


8 000 kroner i skjult strøm-skatt

22.feb.2007 @ 15:21
Fjoråret var ekstremt kostbart for oss strømkunder. Hver husholdning betalte i gjennomsnitt vel 8 000 kroner ?ekstra? i skjult skatt på grunn av de rekordhøye strømprisene i 2006.  I følge EBL rant det nemlig 38 milliarder kraftkroner inn i statskassen i fjor i form av skatt, avgifter og utbytte fra Statskraft. I tillegg fikk heldige kraftkommuner og fylkeskommuner inn 13 milliarder kroner som eiere av kraftverk.
 
Aldri har det offentlige fått inn mer som skjult skatt fra kraftproduksjon.

Samtidig har Statnett kunngjort at det skal investeres 19 milliarder kroner i det norske kraftnettet de neste årene. Ekstraregningen for dette skal sendes til norske strømkunder i form av økt nettleie.  Da kraftprisene økte i verden rundt oss i fjor, kunne mye av det forklares med at det var stor etterspørsel og mer kostbart å produsere elektrisitet enn vanlig. Olje- og gassprisene var ekstremt høye i 2006, og samtidig måtte produsentene kjøpe CO2 kvoter for å benytte fossile energikilder.

Disse kvotene var i store deler av 2006 meget kostbare. Norske produsenter hadde derimot ingen slike ekstra kostnader, for de produserte strøm nesten utelukkende med vannkraft. Derfor ble også overskuddene så store som 51 milliarder kroner i løpet av et eneste år. Leverandørene som kjøpte strøm på NordPool børsen har fått mye kjeft for høye priser, men bør egentlig ikke skytes. Deres marginer har vært beskjedne.

Det er produsentene som har stukket av med den skjulte strøm-skatten, og det er nesten utelukkende staten, kommunene og fylkeskommunene.  Mens både private og næringslivskunder strevde med å betale de enorme strømregningene fortsatte Staten sin innkreving av elavgift som om ingenting var skjedd og krevde som før ett øre pr. kWh som tilskudd til ENOVA.  Det er en trøst at de enorme overskuddene for norske elprodusenter i fjor i alle fall for det meste går til offentlige kasser og slik sett kanskje kommer oss alle til gode på en eller annen måte, men at Staten samtidig ikke er villig til å bruke noen av de ekstra pengene de tjente i fjor verken på støtte til omlegging av energibruken i Norge eller til utbygging av fjernvarmenettet, er det grunn til å kritisere.

I vårt naboland Sverige har det offentlige gjennom en storsatsing på fjernvarmeanlegg både i stor og liten skala klart å få en ny sammen­setning av energibruken for landet som en helhet. Etter HLs mening er det både puslete, kortsynt og smålig at Staten ikke er villig til å gjøre noe som helst for å bidra til en mer miljøvennlig energibruk i Norge, mens den samtidig tar inn enorme overskudd fra salg av egenprodusert energi. Skal man få til noe på dette området, må det offentlige ta sin del av ansvaret.

Utbygging av fjernvarmenett og infrastruktur for nye fornybare energikilder er nemlig avhengige av at noen tar systemansvar. Vi kan ikke hver for oss klare den jobben.

Forslag til rasering av et boligmarkedet?

18.jan.2007 @ 13:52

I VG 3. januar antyder Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet og Inge Ryan fra SV at de to partiene kan stille seg bak et forslag om å innføre gevinstbeskatning på vanlige bolig¬eiendommer. Det skal være det hete boligmarkedet som bekymrer dem. ”Jeg er ikke så bekymret over de som eier og skifter bolig” sier Ryan. Lundteigen legger til at mange har stilt seg spørsmålet om det er rettferdig at gevinsten ved boligsalg er skattefri.


Få begriper at to så erfarne stortingspolitikere tør å uttale seg så tydelig om dette til VG, for bare et rykte om en slik reform kan føre til et voldsomt salg av boliger og kjøp av nye for å sikre boligformuer mot gevinstskatt. Etter stormen vil det bli stille, for da har kostnadene ved å bytte bolig nærmest eksplodert, særlig for de som har hatt boligen sin i noen år.


En familie som i 1980 kjøpte en bolig til 600 000 og selger den nå for 5 000 000, ville bli avskrevet 1,2 millioner kroner i gevinstskatt til Staten hvis forslaget kulle bli gjennomført. Hvis de så skulle kjøpe en ny bolig å bo i, ville de bare ha igjen 3,8 millioner i et marked der en ny moderne leilighet koster like mye som en brukt enebolig. På denne måten stanses to enslige med hver sin leilighet når de vil flytte sammen og ha en felles familiebolig. Kjøpte de hver sin bolig for 1,5 millioner for 2 år siden og selger dem nå, ville Staten ta 280 000 kroner av inngangsbilletten deres til sitt første felles hjem. Eldre som selger sin enebolig for å kjøpe en mindre leilighet får store problemer, og folk som må flytte til et nytt sted på grunn av jobbsituasjonen sin kan av økonomiske grunner bli presset til å langpendle. Gevinstbeskatning i dagens Norge vil låse mange skatteytere inn i en eiersituasjon som de ikke vil ha råd til å endre, og få dramatiske effekter. Mange flere enn i dag vil vurdere leiemarkedet, og fordelingen av boliggodene ville raskt bli skjevere og skjevere.


Det norske boligmarkedet er unikt i den forstand at det er meget fleksibelt og kan tilpasses endringer i markedet raskt. Stabile og enkle skattemessige rammebetingelser har ført til at befolkningen har tilpasset seg et system som fungerer vel uten at stat eller kommune har behov for annet enn begrenset intervenering. Myndighetene trenger ikke tilføre befolkningen store subsidier til husleie og drift av subsidierte boliger for at boliggodene skal være rimelig godt fordelt, og systemet er enkelt administrativt.


Det er grunn til å bekymre seg over politikere som vil styrte det norske boligmarkedet ut i et kaos som direkte vil ramme mer enn 80 prosent av landets befolkning uten at de engang har noe poeng med det. Forslaget vil i alle fall ikke gjøre det enklere for unge å etablere seg, og temperaturen i boligmarkedet vil bli mer enn het før det kjølner til is. Større mangel på perspektiver og innsikt skal en lete lenge etter. Skatteinntektene fra en gevinstbeskatning vil heller ikke bli så store som man kan tenke seg, for salgsvolumene vil stupe. For enkelte politikere kan det synes som om behovet for å tenke seg om er påtrengende, for i sommer dukket det også opp forslag om begrensning av rentefradrag og skatt på utleie av hybler i egen bolig. 


En må dessuten huske at det normale er at gevinst på salg av eiendom er skattepliktig med 28 prosent flat kapitalskatt. Det er unntaket fra denne regelen de to herrene nå vurderer å fjerne, og som også vil fjerne hovedårsaken til at fordelingen av eierskapet til Norges boligmasse er svært godt fordelt sosialt og at de aller fleste nordmenn eier sin egen bolig.


Hva synes du om gevinstbeskatning ved salg av din bolig?


Boligprisen vil øke minst ti prosent i 2007

02.jan.2007 @ 11:19
2007 blir et nytt tøft år for boligkjøperne. Boligprisene vil stige med minst 10 prosent neste år. - Derfor gjelder det å kjøpe raskest mulig dersom du skal inn på markedet. Selv om boliglånsrenten vil stige med rundt ett prosentpoeng i løpet av 2007, vil rentenivået fortsatt være såpass lavt at boligprisene holder koken. Boligmarkedet i 2006 har vist at etterspørselen er betydelig større enn tilbudet, særlig i sentrumsnære områder i byer og tettsteder.

Dette presset fortsetter inn i 2007.

Vi må opp i en nybyggingstakt på rundt 45.000 boliger i året for å få balanse. I år er det bygget i underkant av 30.000 boliger. Andre faktorer som presser boligprisene er den høye sysselsettingen, solid lønnsvekst og den generelle rikdommen i vårt land. 

Det som antakelig mest av alt skaper det største presset i boligmarkedet er økningen i opptak av avdragsfrie lån. Dette er et relativt nytt fenomen som bare øker i omfang. Omtrent halvparten av nye lån de siste par årene er avdragsfrie. Det blir mer og mer vanlig at foreldre, med beskjedne gjenværende lån og som bor i hus som øker kraftig i verdi, hjelper sine barn med inngangsbilletten til boligmarkedet. I slike tilfeller er det mer og mer vanlig å ta avdragsfrie lån.

Med dagens lave rentenivå gir dette en ekstra evne til å delta mer heftig i budrundene. Samtidig forventer markedet en fortsatt kraftig realvekst i boligprisene de kommende årene. Derfor blir presset i den psykologiske budkrigen ekstra stort, noe som forsterker boligprisutviklingen mer enn det som ville vært naturlig i et velfungerende marked. Jeg vil imidlertid allerede nå advare om at det i løpet av et par, tre år vil komme en rekyl på den prisutviklingen vi har lagt bak oss.

Et fall på rundt 20 prosent vil være å betrakte som kun en korrigering av et overopphetet marked.
 
Når tror du at boligprisene vil falle?

Når sprekker boligboblen?

10.nov.2006 @ 09:56

Vi har allerede lagt bak oss flere år med meget kraftig prisvekst på boligmarkedet. Derfor trodde de fleste ?boligekspertene? at prisveksten ville avta noe fra inneværende år av. Prognosemakerne, inklusive meg selv, regnet med at prisøkningen på landsbasis ville bli rundt seks, syv prosent i inneværende år. Så langt i år har boligprisene i gjennomsnitt økt med det dobbelte! Og, aktiviteten på boligmarkedet er høyere enn noen sinne. Omsetningshastigheten, det vil si tiden fra en bolig annonseres for salg ? og til den er solgt - er nå helt nede i 12 dager. Vi registrerer at mange boliger blir solgt allerede på første visning med en pris som er 15 og 20 prosent over takst! Dette er ikke sunt.


Intet tre vokser inn i himmelen
Derfor er det verd å minne om at ?intet tre vokser inn i himmelen?. Heller ikke boligprisene. Ofte er det også slik at jo kraftigere veksten har vært, jo høyere er fallhøyden. Jeg er derfor bekymret for at mange vil få seg en smell når fallet først setter inn. Allerede ser vi at flere eksperter antyder at vi nokså snart vil kunne få et fall på 20, 30 prosent. Personlig ser ikke jeg fullt så negativt på fallhøyden. Den økonomiske situasjonen i Norge er, og vil også i kommende år, være bunnsolid. Vi har tilnærmet full sysselsetting. Flere enn noen gang er i arbeid. Reallønningene stiger betydelig fra år til år. Det innebærer at kjøpekraften og betalingsevnen er meget positiv. Renten er lav og vil fortsette å være moderat i de kommende par år. Selv om Norges Bank forserer renteøkningene, tror jeg ikke at vi får en boliglånsrente særlig over seks prosent de nærmeste årene. Nybyggingen av boliger ser ut til å holde seg stabil på rundt 30 000 i året. Den største faren for at vi kan få et alvorlig krakk i boligmarkedet er drastiske politiske vedtak, som kraftig økning av eiendomsskatten, innføring av rentetak for fradrag av gjeldsrenter, innføring av skatt på leieinntekter for privat boligutleie, eller om renten blir økt raskere og kraftigere enn det som er signalisert.


7 fete år etterfølges av 7 magre år
Dette er lærdom fra Bibelhistorien som jeg fremdeles husker. Men, jeg er redd for at mange eiendomsmeglere ikke fulgte like godt med i religionstimen. Derfor må vi allerede nå innstille oss på at korreksjonen i boligprisene kommer. Min magefølelse sier at den vil komme om et par år, og fallet bli på 10 til 20 prosent. I USA fikk vi høre at krakket i boligmarkedet kom helt uten forvarsel for noen uker siden! Og, fallet har vært så mye som 30 til 40 prosent ned. Forhåpentligvis kommer priskorreksjonen hos oss litt mer gradvis og uten den samme styrken!


hits