februar 2009
ma ti on to fr l s
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23
24
25 26 27 28  
             

Kristin br skamme seg for Husbanken

24.feb.2009 @ 14:05
Vr alles finansminister Kristin Halvorsen er virkelig utstyrt med frekkhetens ndegaver. I hele hst sto hun p barrikadene og forlangte at Norges Bank skulle sette ned styringsrenten kraftig og raskt. S mtte bankene flge etter i hyest mulig tempo? Det var vi helt enige i! Men gjre noe med Statens egen boligbank har hun ikke snakket noe om, eller gjort noe med, til tross for at Huseiernes Landsforbund har bedt henne om dette bde i brev og gjennom TV-2 nyhetene.

Kristin har heller ikke fortalt oss noen gang at styringsrenten til Norges Bank ble hevet 16 ganger med 0,25 prosentpoeng under hennes regjeringstid. Hun forteller oss selvflgelig bare nr rentene gr ned. Men, Husbankrenten, som regjeringen kan endre med ett pennestrk, gjr hun ingen ting med!

Husbanken er Statens egen boligbank og de fleste lntakerne er ungdom og andre svakstilte grupper. Selv om lnerentene i spare- og forretningsbankene har vrt p vei ned siden i fjor hst, har renten i Husbanken fortsatt stige. Boligrenten er n nrmere to prosent hyere i Husbanken enn i de private bankene. Dette er usosialt og ubegripelig! Da Husbanken ogs sorterer under Kommunaldepartementet fr Kristin gjerne ta skylddeling med statsrd Magnhild Meltveit Kleppa.

Kristin br i alle fall skamme seg. Hun snakker med store bokstaver om hva andre skal gjre, men uten gjre noe selv for de svakeste lntakerne i landet.

Peter Batta

Fr vi amerikanske tilstander i boligmarkedet?

21.aug.2007 @ 16:23
Brsene over hele verden har rast i flere uker. Oslo brs hadde p sitt verste et fall p 16 prosent fra slutten av juli til midten av august. Fortsatt preges verdenskonomien av omfattende usikkerhet. rsaken til det hele er kollaps i boligmarkedet som smittet over p kredittmarkedet i USA. Bankene hadde rett og slett lnt ut for mye penger til boligprosjekter med for drlig sikkerhet. Mange nyetablerte og marginale lnekunder maktet ikke innfri renter og avdrag - og boligdrmmen raste sammen som et korthus. Mange amerikanske og internasjonale banker tapte milliarder - og boliger mtte selges p tvangsauksjon til spottpris.

Kan noe lignende skje i Norge?
De lrde strides! En kjent eiendomsmegler antydet nylig at boligprisene i Norge kan falle med inntil 40 prosent. Andre mener at prisene vil fortsette stige med bde 10 og 20 prosent de kommende r. Selv dominerte jeg frstesiden i Dagsavisen den 3. januar i r med et alvorstynget ansiktsuttrykk- og med pstand om at boligmarkedet i Norge vil f et prisfall p 20 prosent i lpet av f r. Jeg er noks overbevist om det fortsatt, selv om boligprisene i frste halvr har fortsatt ke med rekordfart.

Hvorfor skal prisene falle?
Hovedrsaken er at vi snart vil n grensen for hvor langt folk med vanlige inntekter kan vre med i pris- og rentegalloppen. Jeg er enig i at det er tilbud og ettersprsel og markedet som bestemmer, og nr det bygges for lite i de omrdene der mange nsker bo, blir prisene presset til himmels. Etablerte, formuende og husstander med to personer i gode stillinger kan vre med enn en stund. Men nyutdannede, enslige, skilte, ungdommer, innvandrere og andre med svak og middels konomi m ogs ha et sted bo. De prver henge med p karusellen, og mange av dem har greid det i de siste tre, fire r, selv med kraftig prisvekst p boliger. Bankene har med rund hnd tilbudt ln med historisk lav rente, og regnestykkene har gtt opp.

Men n har vi alts hatt 10-12 sammenhengende rentekninger. Og flere skal det bli, blant annet for kjle ned boligmarkedet. Gleden over "lettkjpte" ln kan fort bli borte.

Og kanskje enda viktigere: For ikke s mange r siden kom et nytt "produkt" fra bankene: Avdragsfrie ln, du betaler bare renter i de frste rene. Svrt mange sitter i boliger de aldri har betalt fem re i avdrag p; banken eier nesten alt. Disse "boligeierne" kjpte seg inn p et hp om at nr avdragskravene en dag kommer, vil de greie bde dem og rentene. N nrmer virkelighetssjekken seg: Hva tler denne gruppen av lnekunder?

De siste velter lasset
Det er alltid de siste som kommer inn p det dyre boligmarkedet, de med middels og svak konomi, som velter lasset. Det kan vise seg vre en stor gruppe, for med avdragsfrihet i fem til ti r fr markedet en kunstig forsinkelse i nedgangstider. Men nr Dagbladet og VG skriver "PRISRAS p boligmarkedet" p frstesiden, da er noe i gang. Jeg gruer meg allerede.

Med vennlig hilsen

Peter Batta
Huseiernes Landsforbund


8 000 kroner i skjult strm-skatt

22.feb.2007 @ 15:21
Fjorret var ekstremt kostbart for oss strmkunder. Hver husholdning betalte i gjennomsnitt vel 8000 kroner ?ekstra? i skjult skatt p grunn av de rekordhye strmprisene i 2006. I flge EBL rant det nemlig 38 milliarder kraftkroner inn i statskassen i fjor i form av skatt, avgifter og utbytte fra Statskraft. I tillegg fikk heldige kraftkommuner og fylkeskommuner inn 13 milliarder kroner som eiere av kraftverk.

Aldri har det offentlige ftt inn mer som skjult skatt fra kraftproduksjon.

Samtidig har Statnett kunngjort at det skal investeres 19 milliarder kroner i det norske kraftnettet de neste rene. Ekstraregningen for dette skal sendes til norske strmkunder i form av kt nettleie. Da kraftprisene kte i verden rundt oss i fjor, kunne mye av det forklares med at det var stor ettersprsel og mer kostbart produsere elektrisitet enn vanlig. Olje- og gassprisene var ekstremt hye i 2006, og samtidig mtte produsentene kjpe CO2 kvoter for benytte fossile energikilder.

Disse kvotene var i store deler av 2006 meget kostbare. Norske produsenter hadde derimot ingen slike ekstra kostnader, for de produserte strm nesten utelukkende med vannkraft. Derfor ble ogs overskuddene s store som 51 milliarder kroner i lpet av et eneste r. Leverandrene som kjpte strm p NordPool brsen har ftt mye kjeft for hye priser, men br egentlig ikke skytes. Deres marginer har vrt beskjedne.

Det er produsentene som har stukket av med den skjulte strm-skatten, og det er nesten utelukkende staten, kommunene og fylkeskommunene. Mens bde private og nringslivskunder strevde med betale de enorme strmregningene fortsatte Staten sin innkreving av elavgift som om ingenting var skjedd og krevde som fr ett re pr. kWh som tilskudd til ENOVA. Det er en trst at de enorme overskuddene for norske elprodusenter i fjor i alle fall for det meste gr til offentlige kasser og slik sett kanskje kommer oss alle til gode p en eller annen mte, men at Staten samtidig ikke er villig til bruke noen av de ekstra pengene de tjente i fjor verken p sttte til omlegging av energibruken i Norge eller til utbygging av fjernvarmenettet, er det grunn til kritisere.

I vrt naboland Sverige har det offentlige gjennom en storsatsing p fjernvarmeanlegg bde i stor og liten skala klart f en ny sammensetning av energibruken for landet som en helhet. Etter HLs mening er det bde puslete, kortsynt og smlig at Staten ikke er villig til gjre noe som helst for bidra til en mer miljvennlig energibruk i Norge, mens den samtidig tar inn enorme overskudd fra salg av egenprodusert energi. Skal man f til noe p dette omrdet, m det offentlige ta sin del av ansvaret.

Utbygging av fjernvarmenett og infrastruktur for nye fornybare energikilder er nemlig avhengige av at noen tar systemansvar. Vi kan ikke hver for oss klare den jobben.

Forslag til rasering av et boligmarkedet?

18.jan.2007 @ 13:52

I VG 3. januar antyder Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet og Inge Ryan fra SV at de to partiene kan stille seg bak et forslag om å innføre gevinstbeskatning på vanlige bolig¬eiendommer. Det skal være det hete boligmarkedet som bekymrer dem. ”Jeg er ikke så bekymret over de som eier og skifter bolig” sier Ryan. Lundteigen legger til at mange har stilt seg spørsmålet om det er rettferdig at gevinsten ved boligsalg er skattefri.


Få begriper at to så erfarne stortingspolitikere tør å uttale seg så tydelig om dette til VG, for bare et rykte om en slik reform kan føre til et voldsomt salg av boliger og kjøp av nye for å sikre boligformuer mot gevinstskatt. Etter stormen vil det bli stille, for da har kostnadene ved å bytte bolig nærmest eksplodert, særlig for de som har hatt boligen sin i noen år.


En familie som i 1980 kjøpte en bolig til 600 000 og selger den nå for 5 000 000, ville bli avskrevet 1,2 millioner kroner i gevinstskatt til Staten hvis forslaget kulle bli gjennomført. Hvis de så skulle kjøpe en ny bolig å bo i, ville de bare ha igjen 3,8 millioner i et marked der en ny moderne leilighet koster like mye som en brukt enebolig. På denne måten stanses to enslige med hver sin leilighet når de vil flytte sammen og ha en felles familiebolig. Kjøpte de hver sin bolig for 1,5 millioner for 2 år siden og selger dem nå, ville Staten ta 280 000 kroner av inngangsbilletten deres til sitt første felles hjem. Eldre som selger sin enebolig for å kjøpe en mindre leilighet får store problemer, og folk som må flytte til et nytt sted på grunn av jobbsituasjonen sin kan av økonomiske grunner bli presset til å langpendle. Gevinstbeskatning i dagens Norge vil låse mange skatteytere inn i en eiersituasjon som de ikke vil ha råd til å endre, og få dramatiske effekter. Mange flere enn i dag vil vurdere leiemarkedet, og fordelingen av boliggodene ville raskt bli skjevere og skjevere.


Det norske boligmarkedet er unikt i den forstand at det er meget fleksibelt og kan tilpasses endringer i markedet raskt. Stabile og enkle skattemessige rammebetingelser har ført til at befolkningen har tilpasset seg et system som fungerer vel uten at stat eller kommune har behov for annet enn begrenset intervenering. Myndighetene trenger ikke tilføre befolkningen store subsidier til husleie og drift av subsidierte boliger for at boliggodene skal være rimelig godt fordelt, og systemet er enkelt administrativt.


Det er grunn til å bekymre seg over politikere som vil styrte det norske boligmarkedet ut i et kaos som direkte vil ramme mer enn 80 prosent av landets befolkning uten at de engang har noe poeng med det. Forslaget vil i alle fall ikke gjøre det enklere for unge å etablere seg, og temperaturen i boligmarkedet vil bli mer enn het før det kjølner til is. Større mangel på perspektiver og innsikt skal en lete lenge etter. Skatteinntektene fra en gevinstbeskatning vil heller ikke bli så store som man kan tenke seg, for salgsvolumene vil stupe. For enkelte politikere kan det synes som om behovet for å tenke seg om er påtrengende, for i sommer dukket det også opp forslag om begrensning av rentefradrag og skatt på utleie av hybler i egen bolig. 


En må dessuten huske at det normale er at gevinst på salg av eiendom er skattepliktig med 28 prosent flat kapitalskatt. Det er unntaket fra denne regelen de to herrene nå vurderer å fjerne, og som også vil fjerne hovedårsaken til at fordelingen av eierskapet til Norges boligmasse er svært godt fordelt sosialt og at de aller fleste nordmenn eier sin egen bolig.


Hva synes du om gevinstbeskatning ved salg av din bolig?


Boligprisen vil ke minst ti prosent i 2007

02.jan.2007 @ 11:19
2007 blir et nytt tft r for boligkjperne. Boligprisene vil stige med minst 10 prosent neste r. - Derfor gjelder det kjpe raskest mulig dersom du skal inn p markedet. Selv om boliglnsrenten vil stige med rundt ett prosentpoeng i lpet av 2007, vil rentenivet fortsatt vre spass lavt at boligprisene holder koken.Boligmarkedet i 2006 har vist at ettersprselen er betydelig strre enn tilbudet, srlig i sentrumsnre omrder i byer og tettsteder.

Dette presset fortsetter inn i 2007.

Vi m opp i en nybyggingstakt p rundt 45.000 boliger i ret for f balanse. I r er det bygget i underkant av 30.000 boliger. Andre faktorer som presser boligprisene er den hye sysselsettingen, solid lnnsvekst og den generelle rikdommen i vrt land.

Det som antakelig mest av alt skaper det strste presset i boligmarkedet er kningen i opptak av avdragsfrie ln. Dette er et relativt nytt fenomen som bare ker i omfang. Omtrent halvparten av nye ln de siste par rene er avdragsfrie. Det blir mer og mer vanlig at foreldre, med beskjedne gjenvrende ln og som bor i hus som ker kraftig i verdi, hjelper sine barn med inngangsbilletten til boligmarkedet. I slike tilfeller er det mer og mer vanlig ta avdragsfrie ln.

Med dagens lave renteniv gir dette en ekstra evne til delta mer heftig i budrundene. Samtidig forventer markedet en fortsatt kraftig realvekst i boligprisene de kommende rene. Derfor blir presset i den psykologiske budkrigen ekstra stort, noe som forsterker boligprisutviklingen mer enn det som ville vrt naturlig i et velfungerende marked.Jeg vil imidlertid allerede n advare om at det i lpet av et par, tre r vil komme en rekyl p den prisutviklingen vi har lagt bak oss.

Et fall p rundt 20 prosent vil vre betrakte som kun en korrigering av et overopphetet marked.

Nr tror du at boligprisene vil falle?

Nr sprekker boligboblen?

10.nov.2006 @ 09:56

Vi har allerede lagt bak oss flere r med meget kraftig prisvekst p boligmarkedet. Derfor trodde de fleste ?boligekspertene? at prisveksten ville avta noe fra innevrende r av. Prognosemakerne, inklusive meg selv, regnet med at priskningen p landsbasis ville bli rundt seks, syv prosent i innevrende r. S langt i r har boligprisene i gjennomsnitt kt med det dobbelte! Og, aktiviteten p boligmarkedet er hyere enn noen sinne. Omsetningshastigheten, det vil si tiden fra en bolig annonseres for salg ? og til den er solgt - er n helt nede i 12 dager. Vi registrerer at mange boliger blir solgt allerede p frste visning med en pris som er 15 og 20 prosent over takst! Dette er ikke sunt.


Intet tre vokser inn i himmelen
Derfor er det verd minne om at ?intet tre vokser inn i himmelen?. Heller ikke boligprisene. Ofte er det ogs slik at jo kraftigere veksten har vrt, jo hyere er fallhyden. Jeg er derfor bekymret for at mange vil f seg en smell nr fallet frst setter inn. Allerede ser vi at flere eksperter antyder at vi noks snart vil kunne f et fall p 20, 30 prosent. Personlig ser ikke jeg fullt s negativt p fallhyden. Den konomiske situasjonen i Norge er, og vil ogs i kommende r, vre bunnsolid. Vi har tilnrmet full sysselsetting. Flere enn noen gang er i arbeid. Reallnningene stiger betydelig fra r til r. Det innebrer at kjpekraften og betalingsevnen er meget positiv. Renten er lav og vil fortsette vre moderat i de kommende par r. Selv om Norges Bank forserer rentekningene, tror jeg ikke at vi fr en boliglnsrente srlig over seks prosent de nrmeste rene. Nybyggingen av boliger ser ut til holde seg stabil p rundt 30 000 i ret. Den strste faren for at vi kan f et alvorlig krakk i boligmarkedet er drastiske politiske vedtak, som kraftig kning av eiendomsskatten, innfring av rentetak for fradrag av gjeldsrenter, innfring av skatt p leieinntekter for privat boligutleie, eller om renten blir kt raskere og kraftigere enn det som er signalisert.


7 fete r etterflges av 7 magre r
Dette er lrdom fra Bibelhistorien som jeg fremdeles husker. Men, jeg er redd for at mange eiendomsmeglere ikke fulgte like godt med i religionstimen. Derfor m vi allerede n innstille oss p at korreksjonen i boligprisene kommer. Min mageflelse sier at den vil komme om et par r, og fallet bli p 10 til 20 prosent. I USA fikk vi hre at krakket i boligmarkedet kom helt uten forvarsel for noen uker siden! Og, fallet har vrt s mye som 30 til 40 prosent ned. Forhpentligvis kommer priskorreksjonen hos oss litt mer gradvis og uten den samme styrken!


hits